Slutt med tvangsmessig gaming: belønningssystemet nullstilles

I sin vante spilletime stimulerer hjernen motorbarken og striatum. Motorrefleksen med at fingrene dine automatisk strekker seg etter musen, tastaturet eller kontrolleren, utløses.

Den høye dopaminstrømmen som spillets raske belønningsløkke gir, strupes. Dopaminnivåene i den mesolimbiske banen bunner ut; en dyp ulykkelighet, tomhet og gledesløshet begynner.

De cilære musklene i øyelinsen, sammentrukket av å konstant fokusere på nært hold (på skjermen), prøver å slappe av. Denne plutselige fokusendringen forårsaker en mild øyebelastnings-hodepine.

Overgangen fra spilluniversets strukturerte, klare og raske natur til den virkelige verdens langsomme og ustrukturerte natur skaper en følelse av tomhet i sinnet (depersonalisering/derealisering).

Med blålyseksponering (skjerm) strupt i kveldstimene begynner epifysen å frisette melatonin. De naturlige mekanismene for å sovne utløses.

Hjernen spiller om igjen spilløkkene den ble eksponert for (kartveier, ferdighetsikoner, lydeffekter) i den visuelle og auditive barken (sensorisk intrusjon / Tetris-effekten).

På grunn av nummenheten til dopaminreseptorene finner sinnet ingen belønningsverdi i noen fysisk eller sosial aktivitet. Den akutte kjedsomhetsbølgen når toppen.

Blunkefrekvensen, redusert mens du stirret på en skjerm, vender tilbake til det normale. Tårekjertlene fukter øyeoverflaten, og tørre øyne og en sviende følelse letter.

Uten det vante stressavlastnings- og fluktverktøyet (spilling) frisettes kortisol fra binyrene. Lett irritabilitet og spenning oppstår.

På grunn av den reduserte dopaminstrømmen til den prefrontale hjernebarken forkortes oppmerksomhetsspennet, og hjernetåke oppstår ved mentale oppgaver som lesing eller skriving.

Når det ytre fokuset til spill som fullstendig opptok sinnet er borte, vender hjernen seg innover (DMN aktiveres). Tidligere anger og fremtidsangster kan velle opp.

I mikro-motornevronene i fingertuppene dine kan ufrivillige rykninger eller sammentrekninger fra vanen med å trykke taster eller klikke observeres.

Etter hvert som den sosiale fluktrangen svekkes, velter skylden fra utsatte lekser, oppgaver og relasjoner i det virkelige livet inn i sinnet.

Frekvensen og kraften til de impulsive striatale kommandoene fra de første 3 dagene — den trangen til å åpne og spille spillet — begynner å minke.

Den kroniske takykardien (rask puls) som konkurransespill skaper, opphører. Hvilepulsen avtar til en sunn, stabil linje.

Spasmen i de cilære musklene som trekker sammen øyelinsen, løses helt opp. Øyets fokuseringsmekanisme (akkomodasjon) vender tilbake til det normale, og avstandssynet klarner.

Kvaliteten på melatoninet som frisettes fra epifysen, stiger. Tiden det tar å sovne (søvnlatens) synker under 30 minutter.

REM-stadieandelene i nattesøvnen forlenges. Hjernen starter dype drømmesykluser for å organisere dagens komplekse minner og gjøre en emosjonell nullstilling.

Tettheten av dopaminreseptorer (D2) på cellemembranene stiger. Hjernen begynner å oppfatte dopaminsignaler selv uten kunstig overstimulering.

Den nevrale koordinasjonen i de fronto-parietale oppmerksomhetsnettverkene bedres. Tiden du kan lese en bok eller fokusere på et enkelt tema, forlenges merkbart.

Acetylkolinfrisettingen i hippocampus normaliseres. Å beholde ny informasjon i hukommelsen og verbal gjenkallingshastighet begynner å øke.

Melkesyren akkumulert i rygg- og nakkevirvelmusklene fra å sitte krumbøyd ved en stol, renses. Kroniske smerter i trapesmusklene minker.

Hjernens tidsoppfattelsessenter (basalgangliene), vant til raske belønningsløkker innen sekunder, bremser. Flyten i dagliglivet oppfattes som normal.

Med skjermtretthet og sosial tilbaketrekning minkende forlenges varigheten av øyekontakt i samtaler, og symptomer på sosial angst avtar.

De aksonale banene mellom forhjernens prefrontale hjernebark og det impulsive striatumet styrkes. Viljestyrke bremser lett impulser.

Enkle handlinger (å gå tur, å lage mat) begynner å skape rene dopaminutslipp i striatum. Naturlige gleder vender tilbake.

Den kognitive motstanden og mentale utmattelsen som kjennes når man veksler fra én oppgave til en annen, minker. Daglige oppgaver fullføres mer flytende.

Tarmperistaltikken (bevegelsene) bremset av konstant sitting, øker. Forstoppelse, oppblåsthet og gassplager avtar.

Hjernen trenger ikke den overdrevne visuelle stimuleringen fra spill for å holde seg våken. Naturlig lys og omgivelser er nok til å holde sinnet klart.

Den nevrale refleksløkken med å automatisk sette seg ned ved datamaskinen/konsollen når du kommer hjem eller kjeder deg, svekkes merkbart.